fredag 18. desember 2009

Flammen og Citronen



Flammen og Citronen er en dansk film fra 2008. Den er regissert av Ole Christian Madsen og skrevet av Lars Andresen og Ole Christian Madsen, og den er baser på virkelige hendelser som skjedde under andre verdenskrig. Den tar for seg motstandsbevegelsens aksjoner og konfrontasjoner mot Nazistene. Ps. Inneholder spoilere





Tittelen Flammen og Citronen er kallenavnet til våres to hovepersoner, Flammen (Thure Lindhart) og Citronen (Mads Mikkelsen). De to har som jobb å myrde sentrale personer innenfor de nazistiske rankene, eller det er de i det minste tror. Filmen har mange sentrale personer men noen av de viktigste er Ketty Palmer(Stine Sengade), Hoffman (Christian Berkel) og Aksel Winther (Peter Mygind).




Filmen starter med å vise hvordan Flammen og Citronen systematisk går rundt og snikmyrder folk. VI får vite at Aksel Winther er sjefen deres. Han greier på en eller annen måte å komme seg helhjertet igjennom at nazisten får vite hva han driver med. Dette får Flammen til å bli mistenksom og etter flere mistenksomme oppdrag forstår Flammen og Citronen at de er mer alene en de tror.




Samtlige skuespillere gjør en solid prestasjon i denne filmen, men Mads Mikkelsen stjeler showet. Han gjør en av hans absolutt beste prestasjoner, og hvis dette hadde vært en amerikansk film kunne han blitt nominert til en oscar.



Det er mange likheter mellom Flammen og Citronen og Max Manus. Begge to handle
r om motstandsmenn mot nazistene under andre verdenskrig. Dette er en bedre film, men siden jeg var med på å lage Max Manus(var strengt tatt bare å gi diverse ting til folk. fikk gjøre det sammen med en venn fordi faren hans var ansvarlig for spesialeffekter og våpen) så jeg likte Max Manus litt bedre på grunn sentimentale verdier.

(alle bilder er tatt fra www.flickr.com)

torsdag 17. desember 2009

Hoggerne



Heisan! i dag kommer nok et norsefaglig innlegg. I dag tar vi for oss boken "Hoggerne" av Roy Jacobsen.








Hoggerne handler om bygdetullingen Timmo Vaatanen som føler en ekstrem tilknytning til den lille finske Soumussalmi, og selv om krigen herjer rundt han nekter han å forlate byen sin.







Boken er satt i starten av andre verdenskrig i Finland, og viser problemer ved krigen. Det er en relativt lettlest bok, med unntak av Roy Jacobsen's sedvanelig skildringer og besjelinger, som ikke passer til hovedpersonen. Den er skrevet i førsteperson inni hodet i etterkant av hendelsene og dette er en fin synsvinkel for å få med oss hva Timmo tenker.

Det bra med boken:
Det er en veldig interresant historie, og det viser en annen side av krigen en mange andre krigsbøker. Jeg liker virkelig vinklingen om at krigens største taper er folket, de sivile. Det er overralt veldig spennende bok.

Det dårlige med boken:
Hele boken er ekstremt ukonsekvent. Dette er et stort problem og dette ødelegger nesten boken


Endelig dom:
En ok bok, helt average. Hverken laff eller lurendreier. Passer fint til høsten. Den får karakter 6 av 10
(alle bilder er tatt fra www.flickr.com)

søndag 6. desember 2009

Mikronovellen's magi

Jeg har hele mitt liv praktisert konstant babbling og har alltid ment at dette er den beste veien å gå. Men så en dag leste jeg A-magasinets nyhetsartikkel "seksfisert" som handler om mikronoveller, tekster som kun består av seks ord. Dette motstrider min filosofi som er "For mye er akkurat nok", men det fasinerte meg også. Nå jeg er ingen Ernest Hemingway, men jeg kan da prøve!

først en liten modifikasjon av hans favoritt:
først orginalen
" For sale: baby shoes, never worn"
så mitt forsøk
" til salgs: sjokoladekake, ingen gjester kom"

og til slutt et par egne

"nyt hvert øyeblikk, plutselig kommer slutten"
"kos deg ved å glede andre"


"

Mitt forhold til norskfaget

Siden dette er et skoleprosjekt må jeg gjøre et par oppgaver. Vær så god, skal prøve å få de til å være innholdsrike og laffe, litt som en sjokolade-oreo's.



(Hvorfor en vaskebjørn spør du? Fordi den ligner litt på en Oreo. Du vet svart og hvit og ehhhh. Javel jeg tok den med fordi den er søt, ikke døm meg.)


Mitt forhold til norsk er litt som mitt forhold til kjeks. Jeg forguder det så lenge det er gjort riktig, men blir frustrert hvis folk bruker feil "ingridienser". Å si "jeg er ufornøyd" er som å bruker mel istedenfor melis på toppen av nybakte kjeks, det blir bare feil. Nok kjeksreferanser for i dag eller hva?







Jeg er norsk-fanatiker og dette burde komme ganske klart frem ved å lese tittelen på bloggen min. Den bloggen mener jeg helt seriøst, for å være språkmegtig fører til gode karakterer, gode jobber, gode medmenskelige relasjoner og generel glede. Bare se på Atle Antonsen, en av



grunnene til at han er så morsom er hans evne til å utnytte språket til det ytterste, og han kan tvinne alle oss rundt lillefingeren hva gjelder emosjoner og hva vi tror om han. Slik vil jeg bli når jeg blir stor=D








Jeg tror at den beste måten å lære norsk på er å høre på andre, prøve seg frem, lese, høre på radio og se på film. Forståelse for språk kan kun oppnås ved erfaring, og hva gjelder norsk kan man ikke få nok erfaring, det er alltid et ord du ikke kan om det er slang-ord, gammeldagse ord eller anglofiserte ord så er de alle nyttige. Vær så sosial som mulig og du vil få et godt vokabular og god intonasjon.
Gjør som meg, nyt norsk, elsk norsk. Gå nå ut og lær deg nye ord for som jeg sier :" Kildet til alt det gode i livet = Stort vokabular.

(alle bilder er tatt fra www.flickr.com)